Travel hverdag...

 

Her i huset går det i 100 stort sett hver dag. Programmet er mer enn sprengt,så hva gjør man med det? Barna går på idrettskoler, håndball, fotball, hip hop og drill. I tillegg har vi skole og lekser... Egentlig er jo dette altfor mye for en 7 og 8 åring, men det er jo liksom de som har valgt det da. Skal vi foreldre sette grenser, sette ned foten fordi vi blir stressa av det, eller skal vi fokusere på at barna trives med det?

Til neste år begynner minsetn også på idrettskole,Leah har mulighet til å få begynne med håndball og fotball så da blir det ennå tettere program.

Jeg vil ikke nekte barna å drive med aktiviteter, men når det gjelder den der drillinga til Leah, så har jeg mest lyst til å si at dette dropper vi. Ikke liker jeg korpsmusikk, ikke er jeg spesielt glad i dugnadsarbeid heller... Men hun liker det jo så godt. Tror jeg må finne på noe lurt der, sånn at hun tror hun velger det bort. Koordinasjonen er liksom ikke hennes sterkeste side heller, så noen stor fremtid som drillpike, tror jeg nok vi er så realistiske at vi ikke håper og tror på. Hun hadde nok passa bedre som duskepike    

Har man barn som driver med idrett, blir det nesten som å få en ekstrajobb for oss foreldre. Jo flere barn, jo mere jobb. Selvfølgelig skal vi stille opp på treninger og kamper, selvfølgelig skal de få det utstyret de trenger MEN alt det andre som følger med, kunne nok jeg ha klart meg uten. City card skal jo alle selge, likeså dopapir. Og når man har 2 barn som kanskje driver både med håndball og fotball, ja da blir det faktisk intet mindre enn 8 city card og 4 sekker med doruller man må kvitte seg med. Så, alle dere i min familie - dere vet hva dere får til jul og bursdag; dopapir og city card! Og så skal vi ha varetelling, vi skal samle inn tomflasker, så skal vi på et par foreldremøter pr. aktivitet i året (det kommer selvfølgelig i tillegg til alle foreldremøtene på skole og bhg, noe som utgjør 6 møter i året), vi skal på utviklingssamtaler på skolen, samtaler på bhg. Vi skal også bake litt her og der for salg eller til sosiale sammenkomster...

  

Mitt motto er ; alt for barna, så vi får bare ta det med oss, både det som er positivt og det som er litt mindre morsomt. Jeg skjønner jo at dette er noe som må til for å få hjulene til å gå rundt, men det er lov å klage litt læll.