Havet
Svart natt
Stort hav
En båt
Seks mennesker
er med...
Havet er sulten,
havet er grådig
Det sluker -
rått og brutalt!
En liten spurv
blir røvet
Aldri vil den fly igjen...
Havet
stort og vått
Havet slukte rått
Svart natt
Stort hav
En båt
Ett menneske
er igjen
In memorial, Anita Berglund. 1973-1998
NEI!
Jeg kjenner en klump
i halsen
NEI!,
skriker det inni meg
Kan ikke tro det,
men når jeg ser
inn i øynene dine
forstår jeg
Håpløsheten tar over
og øynene fylles
med tårer
Redselen legger seg
som ei klam hånd om hjeret mitt
Jeg spør om du vil ha en klem
Du nikker,
setter deg på fanget mitt
Kinnet blir vått
av tårer
Ikke mine,
men dine
Blodkreft...
Mamma,
jeg er så redd!
1997
Rosen
Den står i hagen
med hodet bøyd
mot marken
Den er litt sliten
etter en tid
med mye regn
og lite sol...
Men
snart vil den blomstre
og atter bli til
den vakre rosen
den alltid har vært
Vi skal gi den næring
slik at den blir
full av liv og kraft
Vi skal gi deg kjærlighet
slik at du aldti visner,
men evig skjønn
forblir...
1997
Som en fugl
Grenene
blir tynnere
jo høyere opp i treet
du kommer
Balansen
blir dårligere
og faren for å falle
større
Usikkerheten og redselen
fikk meg til
å føle meg
som en fugl
på den øverstegren
Men -
du ga meg luft
under vingene
slik at jeg kunne fly
ned
og lande varsomt
ved din side
1998
Teppefall
Scenografen
har fått fri
Instruktøren
er tom for ideer
Han
har regien nå
Forfatteren
fullførtealdri manus
Suffløsen
har ingen ord
Historien stoppet
midt i første akt
Teppefall...
I kveld
er scenen hans
alene
Nå skal alle lytte
til ham
alene
Teppefall...
2000
Veien vår
Veien vi fant
skulle ta oss til verdens ende
Trodde vi...
Veien vi fant
var uten hindringer
Trodde vi...
Men
midtveis kom
fartsdempere, rundkjøringer
og trafikklys...
Fartsdemperne
fikk oss ut av balanse,
rundkjøringene
gjorde oss usikre,
og
trafikklysene...
Først var de grønne,
så gule
Nå er alle røde,
vårt vennskap døde...
1998
