Jeg er også så heldig å ha barn som er interessert i idrett. MEN er idretten intr. i dem?! Man kan nesten lure! 2.klassingen min begynte å spille håndball i vinter, greit å ha noe annet å drive med når fotballsesongen var over. MEN hvordan forventer man at en 2.klassing skal kunne delta på kamper når de blir satt opp midt i uka kl. 19.30? Det vil si at kampen er over rundt kl 20, så bruker vi ca. 20 min på hjemveien, så dusj og så kveldsmat!
(Legg merke til den kraftige skyggen da!)
Så starter fotballsesongen, og jeg har plutselig 2 fotballspillere. Kjempefint, tenker jeg... Men er det egentlig så fint, når 1.klassingen skal spille 5 kamper i serien, og 4 av dem er lagt på en søndag?! Ikke stort bedre er det for 2.klassingen! Her har de klart å sette opp kamp 1. pinsedag! Nei, ikke 2. pinsedag, men 1. De har også fått kamp 15. mai, som jo er en litt inneklemt dag.
(Noah i dribleform)
Hvorfor blir de minste så til de grader nedprioritert?! Er ikke de framtiden vår, disse søte,små?! Man må ha ganske så idretts interreserte foreldre for å orke å være med på denne galskapen. De fleste har et familieliv i tillegg, men det slipper man jo å bekymre seg for når man har barn som driver med idrett! Hvorfor blir ikke disse ugunstige tidene/datoene gitt til de som er større, som klarer seg litt mer selv og som til og med kan være hjemme alene på helg? Hytte og fritid kan man vel bare glemme i mange år framover! Nå er det jo ingen som sier at man MÅ møte opp på alle kamper, men er det ikke nettopp dette barna synes er gøy da – å spille kamper?!
(Noah som keeper i Trygg/Lade cup 2011)
Og Lerkendal kan man jo bare glemme! Man drar ikke på kamp på en søndag med barn på 7 og 8 år når man ikke er hjemme før kl 22.30 og med skole dagen etter!
Leah, noe skeptisk før sin første fotballkamp
Corner!
En liten pust i bakken
Den aller første treninga
