torsdag 31. mars 2011

BARNET, sunn fornuft i barnestell og oppdragelse, 1959, del 2

”Når man hører enkelte mennesker snakke om all den oppmerksomheten et spedbarn krever, kunne en tro at de kom til verden med ett for øye: nemlig å tyrannisere sine foreldre på alle tenkelige måter. Dette er naturligvis ikke tilfelle. Ungen er født til å bli et rimelig hyggelig menneske”



”Ikke vær redd for å vise at De er glad i barnet Deres. Alle barn trenger at en smiler til dem, leker med dem og kjæler for dem, like mye som de trenger vitaminer og kalorier. Det barnet som ikke møter kjærlighet, vil vokse opp til å bli et kaldt, kontaktløst menneske
  

Dette er jo noe som er veldig i tiden, mye fokus på dette nå om dagen. Trodde nesten det var noe fagfolk akkurat hadde blitt bevisst på, men allerede i 1959 visste de altså dette

”Ikke vær redd for å oppfylle ungens ønsker, så sant De finner dem rimelige og så lenge De ikke blir en slave av dem”


”Barn blir ikke bortskjemt hvis en er god med dem på en fornuftig måte. Bortskjemthet er heller ikke noe som kommer plutselig. Det kommer gradvis hvis moren er redd for å bruke sin sunne fornuft, og i tilfelle hvor hun selv gjerne vil være sitt barns slave og oppmuntrer barnet til å tyrannisere seg

  
”Elsk ungen Deres og gled Dem over ham slik som han er, slik som han ser ut og slik som han ter seg, og glem alle de egenskapene han ikke har”
Så sant, så sant!


”Det barnet som blir godtatt slik han er, selv om han er stygg, eller klumpet eller seint utviklet, vil vokse opp lykkelig med tro på seg selv”
Finnes det noen som synes sitt eget barn er stygt?!















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar