torsdag 27. januar 2011

Ny familievegg

Bilder fra bestemor og bestefars barndom og ungdomsår


Bestefar og mimmi, de vakreste menneskene... men som ble borte så altfor tidlig

Zorba

Herr og Fru Gjøra

Noah og bestefar

Mamma og Jakob

Bestefar og mimmi

Sånn ser veggen ut foreløbig



Gammel plakat fra da bestefar var profesjonell tryllekunstner


Say no more...



En annen måte å vise bilder på...

Pondus-døra mi!

Byggmester Jakob









Lille Frøken ROSA!


Rosa himmelseng


Rosa pute

Dukkehus med bare litt rosa

Leahs første kjole og sko - i rosa selvfølgelig!

Rosa lampe!

Rosa cdspiller

Rosa teppe

Rosa pute



Rosa mikrofon - og selvfølgelig  rosa slange!


Rosa smykkeskrin



Rosa sparebøsse


Rosa dukkevogn

...og prinsessegardiner med bare litt rosa

Ingen tvil om at dette er et jenterom nei!

tirsdag 18. januar 2011

Det måtte en mor til...

Ja, det tok ikke mindre enn 3 år å få kjøpt seg ski her i familien, og da snakker jeg om den eldre garde, altså meg og mannen min. Mannen min ja, som har vært fylkesmester i langrenn i møre og romsdal,( men det er leeenge siden det) har vel visse krav til utstyr, men det får så være. Da kan han jo kjøpe seg 1 par i tillegg som det er litt mer "sus" i :-) Alt er vel bedre enn mine 80-talls ski i lys lilla/grå og turkis. Nå slipper han i allefall å låne dem på barnas skidag neste år!
Samme dag som bindingen var montert var hele familien Gjøra i Granåsen og testa utstyret. Jubelen sto vel ikke i taket, men litt lettelse kunne spores! I 2 timer kosa vi oss i lysløypa. Og som om ikke det var nok, dro vi like greit til Gråkallen skileik på lørdag og storkosa oss med Rolf , Viviann og Sofie. De to største (barna ja!) gikk på ski fra skistua te Ferstad. *imponerende*
Noen bilder ble tatt, men for å unngå blider full av refleks, ble de litt "merkelige"



....og så er jo mor sjøl blitt gammel siden sist, 37 år. Huff og huff! Vi feira dagen sammen barna, mamma, pappa, oldemor, may og thomas. Hadde laga pizza, bakt brownies og laga bløtkake. Bløtkake ja... Den glemte jeg nesten å servere. Like før gjestene skulle dra, kom jeg på den, men når man skal tenne hele 37 lys, tar det tid. Men vi kom i mål og kaka var god :-)

Og Noah-vænnen hadd danseoppvisning for oss, Michael Jackson. Imponerende, så ut som han danset etter full koreografi :-) ....og i dag skal han og søstera begynne på HipHop. Spennende - bare ikke det også er FLAUT da, sånn som det meste er nå for tiden

Ser ut som om vi holder på å tenne på huset, men det er bare mamma som har bursdag. Neste år skal vi kjøpe lys med tall - altså 2 tall

Over og ut

mandag 17. januar 2011

Nytt år, nye muligheter....

Gullrekka på hvert sitt lys :-)

Grønt lys funka ikke så bra akkurat...

...men servietten var fin da...

...og dette var jeg hekta på før jul... Bildet sånn som det ble og sånn som det var...



Et annet bilde for å oppmuntre ei syk venninne :-)

Nå ble det etter hvert mange design på årets julekort, dette var et av de første, de andre glemte jeg å ta bilde av.....

mandag 3. januar 2011

En siste hilsen...



Kjære bestefar


Det ble ei trist og annerledes jul i år... Vi har forsøkt å kose oss som best vi kan, men det er noe som har manglet ; deg. Men vi har smilt mye også, vi har snakket og tenkt mye på deg, på hva du var for oss og hva du betydde.


Du var ikke en mann som viste mye følelser, men gleden oldebarna tente i dine øyne sa mer enn tusen ord. Helt til det siste strålte du opp i et smil når de kom på besøk, uansett hvor håpløs situasjonen var. Og tenk så heldige de var, så heldig du var og ikke minst hvor heldig vi barnebarna var. Hytta var det store samlingspunktet hele oppveksten. Da vi barnebarna var små, var det den mest naturlige ting i verden for dere å ta med oss på hytta. Nesten hver eneste helg og hver sommer. At dere orket! Og etter som oldebarna kom som perler på en snor har de også fått oppleve og blitt glad i hytta. Tenk det å være så heldig å ha alle barn, barnebarn og oldebarn rundt seg hele hyttesesongen gjennom! Du og bestemor har vært heldige som har fått blitt så godt kjent med oldebarna, for det er faktisk en sjelden vare i dagens samfunn. Og de har vært utrolig heldige som har fått oppleve deg.


Hvis vi skal beskrive deg med ett ord, er det ikke tvil om hvilket ord det må bli; gentleman. Du var en gentleman på allemulige måter. Du var alltid snill og rettferdig, sosial om omgjengelig. Alltid hadde du en historie på lur, enten fra et av dine mange trylleshow, fra tiden på Marienborg (der du umulig kunne jobbet mye, etter alle historiene vi fikk høre) eller fra krigen... Og alle ble de fortalt med et glimt i øyet. Du har nok alltid vært en "luring". Selve frigjøringsdagen husket du ikke noe fra, men vi fikk høre mange historier fra krigen, dine historier og opplevelser. Det var de små og nære ting du husket,de som hadde betydd noe for deg, det morsomme du opplevde situasjonen tatt i betraktning.


Og så var du jo så pen da, sånn filmstjernepen på en måte, med verdens fineste smilerynker! Og selv om du passerte de 80, dro du ivei på engelsk, med et smil om munnen, selvfølgelig. Litt verdensvant virket du også, men Sverige er jo ikke akkurat verden da, og det var vel det lengste du noen gang dro.


Vi kommer til å savne deg enormt mye, bestefar. Ikke bare vil vi savne deg som person, men også de morsomme historiene du fortalte oss opp gjennom hele livet. Noe vil alltid mangle, for ingen vil noen gang klare å fylle dine sko. Men en ting skal vi love deg, både barn, barnebarn og oldebarn; vi skal ta vare på kjæresten din for deg. Vi kommer til å være lei oss lenge og savne deg alltid, men vi skal finne frem smilet og latteren og minnes deg som den gode far, svigerfar, bestefar og oldefar som du var for oss. Du var den beste!


Hvil deg nå, bestefar.