Et siste VOFF fra meg...

Zorba 19.09.96 - 02.03.12

Så kom dagen da vi måtte ta farvel med en fantastisk følgesvenn gjennom 15 1/2 år... Det sise at hunden er menneskets beste venn. Det var du et strålende eksempel på, Zorba...

Du hadde en personlighet det var umulig å ikke bli fengslet av. Folk kunne ikke unngå å bli glad i deg. Mange særegenheter hadde du. Det er disse som gjør at vi smiler sånn når vi tenker tilbake på livet med deg :-)  Hver gang jeg ser et ekorn, skal jeg "boffe" litt for deg, hver gang jeg løfter opp en stein, vil jeg tenke på deg...

Til sommeren skal vi ta deg med til Åsen og hytta, ditt paradis. Der skal du få sove...

Takk for de fine årene. Jeg kommer til å savne deg ofte, kjære Zorba`n min.

Monika

Velkommen 2012

Ja, så sitter jeg her da, kommet greit igang med 2012.... Hva er så nytt, spennende og bedre med dette året så langt? Ingenting. Hva tror jeg kommer til å bli bedre etter hvert som dette året skrider fram? Ingenting, egentlig. Negativ? Jeg? Nei da! Det handler ganske enkelt om at jeg var ganske så fornøyd med 2011 også! Klart ting kan og bør bli bedre, men sånn i det store og hele blir det nok som før. Klart jeg skal bli et bedre medmenneske, en bedre mor, en bedre venn osv enn det jeg var i fjor, men det er jo noe som naturlig kommer ettersom vi lever vårt liv. Vi gjør oss erfaringer på godt og vondt, og de fleste er med på å styrke oss til å bli bedre skapninger...

 2012 blir en helt ny epoke i livet, til høsten har jeg bare skolebarn! Huff, jeg høres plutselig gammel ut! Det blir spennende å se hvordan knotten på 5 takler det, om han har lett for det eller om det blir knalltøff jobbing. Sitter jo med en viss erfaring etter å ha hatt to førsteklassinger tidligere, men dettte er jo så individuelt da. Men det går nok bare fint, tenker jeg. Og så setter jeg igang med mitt siste år som selvstendig næringsdrivende, tror jeg. Vi får se... "Se hva som skjer"! Hva skal jeg da finne på for no spennende? Barn! Det må bare bli noe med barn! Jeg elsker barn! Og noe kreativt, kanskje. Kreativt med barn.... Jo, det ønsker jeg!

 Her på Flatåsen finnes det jo ikke et eneste tilbud til de barna som ikke driver på med idrett. Hadde jeg hatt kapasitet, hadde jeg ikke hatt skjemaskrekk, hadde det ikke vært for....... ja, en god del faktorer, skulle jeg jammen starta fritidsklubb! Men etter å ha sittet med alt ansvaret selv i så mange år, vil jeg bare gå på jobb og så kunne gå hjem igjen etterpå. Ikke tenke jobb 24/7. Så om noen føler seg kallet til å sette igang, er jeg med! Jeg er nesten mer enn med :-)

Kypros.... Det gleder jeg meg til. Kjærlighetens øy.... Sammen mine sine.... Det må jo bare bli bra! Vi skal bare gjøre oss ferdige med vinteren og våren først! Greit å ha noe å se fram mot når det er kaldt, mørkt og vindfullt ute.

En siste hilsen...

Kjære bestefar


Det ble ei trist og annerledes jul i år... Vi har forsøkt å kose oss som best vi kan, men det er noe som har manglet ; deg. Men vi har smilt mye også, vi har snakket og tenkt mye på deg, på hva du var for oss og hva du betydde.


Du var ikke en mann som viste mye følelser, men gleden oldebarna tente i dine øyne sa mer enn tusen ord. Helt til det siste strålte du opp i et smil når de kom på besøk, uansett hvor håpløs situasjonen var. Og tenk så heldige de var, så heldig du var og ikke minst hvor heldig vi barnebarna var. Hytta var det store samlingspunktet hele oppveksten. Da vi barnebarna var små, var det den mest naturlige ting i verden for dere å ta med oss på hytta. Nesten hver eneste helg og hver sommer. At dere orket! Og etter som oldebarna kom som perler på en snor har de også fått oppleve og blitt glad i hytta. Tenk det å være så heldig å ha alle barn, barnebarn og oldebarn rundt seg hele hyttesesongen gjennom! Du og bestemor har vært heldige som har fått blitt så godt kjent med oldebarna, for det er faktisk en sjelden vare i dagens samfunn. Og de har vært utrolig heldige som har fått oppleve deg.


Hvis vi skal beskrive deg med ett ord, er det ikke tvil om hvilket ord det må bli; gentleman. Du var en gentleman på allemulige måter. Du var alltid snill og rettferdig, sosial om omgjengelig. Alltid hadde du en historie på lur, enten fra et av dine mange trylleshow, fra tiden på Marienborg (der du umulig kunne jobbet mye, etter alle historiene vi fikk høre) eller fra krigen... Og alle ble de fortalt med et glimt i øyet. Du har nok alltid vært en "luring". Selve frigjøringsdagen husket du ikke noe fra, men vi fikk høre mange historier fra krigen, dine historier og opplevelser. Det var de små og nære ting du husket,de som hadde betydd noe for deg, det morsomme du opplevde situasjonen tatt i betraktning.


Og så var du jo så pen da, sånn filmstjernepen på en måte, med verdens fineste smilerynker! Og selv om du passerte de 80, dro du ivei på engelsk, med et smil om munnen, selvfølgelig. Litt verdensvant virket du også, men Sverige er jo ikke akkurat verden da, og det var vel det lengste du noen gang dro.


Vi kommer til å savne deg enormt mye, bestefar. Ikke bare vil vi savne deg som person, men også de morsomme historiene du fortalte oss opp gjennom hele livet. Noe vil alltid mangle, for ingen vil noen gang klare å fylle dine sko. Men en ting skal vi love deg, både barn, barnebarn og oldebarn; vi skal ta vare på kjæresten din for deg. Vi kommer til å være lei oss lenge og savne deg alltid, men vi skal finne frem smilet og latteren og minnes deg som den gode far, svigerfar, bestefar og oldefar som du var for oss. Du var den beste!


Hvil deg nå, bestefar.

Minnene lever...

Det blir en annerledes jul i år...

Men vi skal kose oss, smile og le som best vi kan,

det hadde du nok ønsket.

Hvil i fred, bestefar...