Kjære bestefar
Det ble ei trist og annerledes jul i år... Vi har forsøkt å kose oss som best vi kan, men det er noe som har manglet ; deg. Men vi har smilt mye også, vi har snakket og tenkt mye på deg, på hva du var for oss og hva du betydde.
Du var ikke en mann som viste mye følelser, men gleden oldebarna tente i dine øyne sa mer enn tusen ord. Helt til det siste strålte du opp i et smil når de kom på besøk, uansett hvor håpløs situasjonen var. Og tenk så heldige de var, så heldig du var og ikke minst hvor heldig vi barnebarna var. Hytta var det store samlingspunktet hele oppveksten. Da vi barnebarna var små, var det den mest naturlige ting i verden for dere å ta med oss på hytta. Nesten hver eneste helg og hver sommer. At dere orket! Og etter som oldebarna kom som perler på en snor har de også fått oppleve og blitt glad i hytta. Tenk det å være så heldig å ha alle barn, barnebarn og oldebarn rundt seg hele hyttesesongen gjennom! Du og bestemor har vært heldige som har fått blitt så godt kjent med oldebarna, for det er faktisk en sjelden vare i dagens samfunn. Og de har vært utrolig heldige som har fått oppleve deg.
Hvis vi skal beskrive deg med ett ord, er det ikke tvil om hvilket ord det må bli; gentleman. Du var en gentleman på allemulige måter. Du var alltid snill og rettferdig, sosial om omgjengelig. Alltid hadde du en historie på lur, enten fra et av dine mange trylleshow, fra tiden på Marienborg (der du umulig kunne jobbet mye, etter alle historiene vi fikk høre) eller fra krigen... Og alle ble de fortalt med et glimt i øyet. Du har nok alltid vært en "luring". Selve frigjøringsdagen husket du ikke noe fra, men vi fikk høre mange historier fra krigen, dine historier og opplevelser. Det var de små og nære ting du husket,de som hadde betydd noe for deg, det morsomme du opplevde situasjonen tatt i betraktning.
Og så var du jo så pen da, sånn filmstjernepen på en måte, med verdens fineste smilerynker! Og selv om du passerte de 80, dro du ivei på engelsk, med et smil om munnen, selvfølgelig. Litt verdensvant virket du også, men Sverige er jo ikke akkurat verden da, og det var vel det lengste du noen gang dro.
Vi kommer til å savne deg enormt mye, bestefar. Ikke bare vil vi savne deg som person, men også de morsomme historiene du fortalte oss opp gjennom hele livet. Noe vil alltid mangle, for ingen vil noen gang klare å fylle dine sko. Men en ting skal vi love deg, både barn, barnebarn og oldebarn; vi skal ta vare på kjæresten din for deg. Vi kommer til å være lei oss lenge og savne deg alltid, men vi skal finne frem smilet og latteren og minnes deg som den gode far, svigerfar, bestefar og oldefar som du var for oss. Du var den beste!
Hvil deg nå, bestefar.
