BARNET, sunn fornuft i barnestell og oppdragelse, 1959, del 5

”Hva betyr barnegråten? Dette er gjerne et viktig spørsmål hvis det er det første barnet Deres. Etter hvert som han vokser, blir gråten mye mindre av et problem fordi De ikke bryr Dem så mye om den. Gråter ungen rett som det er, til alle døgnets tider, kan vi bare sukke og si at det er en grinete unge”

”Foreldre kan bli så oppttat av barnet sitt at de blir gørr kjedelige for andre mennesker å være sammen med – og for hverandre også. De ergrer seg over å være stengt inne, til tross for at det er selvforskyldt. Helt uten å ville det kommer de til å bære nag til barnet, enda barnet selv slett ikke har forlangt en slik overmenneskelig selvoppfordring”

”Selv om det å ha barn betyr så mye selvoppfordring, venter sunne foreldre til gjengjeld noe av sine barn – og det med rette! Ikke at barna skal gå omkring og være takknemlige for at de er født og tatt hånd om – det vil være for mye forlangt – men at de skal vise hensynsfullhet og hengivenhet og være villige til å godta foreldrenes levemåte og idealer. Foreldrene ønsker å finne disse egenskapene hos sine barn – ikke av egoistiske grunner – men fordi de ønsker at barna skal utvikle seg til harmoniske mennesker som kan tilpasse seg samfunnet og trives med sine medmennesker.”

”Hvis et barn for eksempel ikke vil legge seg om kvelden, og moren ikke tør annet enn å gi etter for ham, kan han i løpet av noen måneder utvikle seg til en skikkelig tyrann som holder henne våken i timesvis hver natt. Hun kan ikke hjelpe for at hun ikke liker ham fordi han tyranniserer henne. Hvis hun kan la seg overtale til å opptre fast og bestemt overfor barnet, er det utrolig hvor fort han blir medgjørlig og blid igjen. Og det gjør moren lykkelig også. Med andre ord, foreldre kan ikke bevare den riktige følelsen overfor barna sine i det lange løp, uten at de kan få dem til å oppføre seg rimelig. Og barna selv kan heller ikke være lykkelige uten at de oppfører seg rimelig”